ELM>>Møtevirksomhet Norge>>Leirer>>Sommerbibelskole Imi 2005>>Årsmelding

Årsmelding for Evangelisk Luthersk Misjonslag 2004-05

“For de er tre som vitner; Ånden og vannet og blodet, og disse tre går ut på ett. Tar vi imot menneskenes vitnesbyrd, da er Guds vitnesbyrd større; for dette er Guds vitnesbyrd at han har vitnet om sin sønn.”

Det er godt å stoppe for ordene i 1. Joh 5. 7-9 når den første årsmelding for ELM skal skrives. Guds rike er et for oss usynlig rike. Det består av samfunnet av alle de sjelene som har gjort seg bruk av syndernes forlatelse. Og at den enkelte evighetsvandrer kan bli ført inn i dette rike mens han lever her på jord, er vår hovedoppgave.

De fleste av våre lutherske organisasjoner ble født i nød ut fra et behov. Slik også med dannelsen av ELM. Mange av oss har sin bakgrunn i Norsk Luthersk Lekmannsmisjon. Og vi hadde i mange år en god plattform for arbeidet videre ut derfra. Det er derfor nødvendig for å forstå behovet for dannelsen av ELM, å ta med noe om brytningene som ligger bak.
Det viktigste med en kristen organisasjons identitet og mulighet for å utføre sitt oppdrag er forkynnelsen. Og da særlig forkynnelsens innhold og tyngdepunkt. Ut fra dette vil menneskets åndelige liv bli formet. Og ut fra vår opplevelse har det i de siste år i NLL skjedd en tydelig dreining i forkynnelsens hovedinnhold. Sentrum i det forkynte budskap er etter vår forståelse blitt flyttet fra det objektive frelsesgrunnlag lagt av Jesus Kristus ved hans soning for våre synder over til dette budskaps virkning i menneskenes liv. Og dermed blir raskt den subjektive opplevelse av frelsen fundamentet for det å kunne tro seg frelst. Mange hørte forkynnelsen slik og opplevde den også slik.
Denne uenighet i hva man skal vektlegge var ikke noe man bare opplevde under talerstolen; også på arbeidermøte, i styremøtesammenheng og i samtale generelt kom dette mange ganger tydelig fram.
Noen har spurt: Kunne man ikke søkt å leve sammen med disse to syn. Vi prøvde også på det i noen år. Men vi opplevde ikke forståelse for våre synspunkter. Uenigheten ble bagatellisert og kalt for en personstrid osv. Men det var ingen personstrid, men uenighet i sentrale ting i forkynnelsen.
For det andre førte denne strid til at evangelistnådegavene i blant oss kjente seg bundet. Det vanskeligste, men også viktigste for et menneske er nemlig å se: “Nåden er fri og eg kviler meg der, slik som jeg er”. Og det er alvorlig når vitnene som ved Åndens opplysning søker å legge fram denne hemmelighet finner dette vanskelig på grunn av den samarbeidskonstellasjon de står i. Vi er forundret over at mange i NLL dessverre ikke ser dette, enda det ble gjentatt og beskrevet og bevitnet mange, mange ganger.
Folket blir jo slik forkynnelsen er. Og vårt hovedmål er at de som kommer til våre møter skal få se seg løst fra sin syndeskyld ovenfor Gud og at de ved å bli kledd i hans egen frelsesdrakt står for Den tre ganger Hellige Gud som om de aldri hadde syndet. Å få visshet om dette er under over under. Og det er intet mindre en dette vi ønsker skal skje i møtene våre. Og i denne sammenheng så ønsker vi å være varsomme så ikke en dempende hånd skal legge seg over dette frie budskaps mulighet til å strømme ut fra våre talerstoler.

Denne nød og dette behov førte altså til at det ble sammenkalt til et stiftelsesmøte på Strandly i Østre Hedrum i Vestfold 9.-10. Oktober 2004. Konklusjonen av samtalen ble dannelsen av Evangelisk Luthersk Misjonslag.
Et interimstyre, bestående av Svein Mangelrød, Kvelde (form), Olav Malerød, Kvelde (nestform), Jon Espeland, Flekkerøy, Ragnvald Lende, Nærbø, Tore Mangelrød, Kvelde, og Håvar Fjære, Hedrum ble nedsatt til å ta seg av arbeidet og planlegge det første årsmøte. 34 personer underskrev stiftelsesprotokollen.

I dette første virkeåret har det vært fast møtevirksomhet mange plasser i Vestfold. I tillegg er det arrangert møteuke / sporadiske møter på følgende plasser: Oslo, Bygland, Jæren, Bru, Tysvær og Trondhjem. Nyttårssamling ble avholdt på Solløkka leirsted ved Sandefjord og bibelhelg 11.-13. mars på leirstedet Norsjø i Telemark.

Forkynnere brukt i disse møtene har vært Tore Mangelrød, Olaf Klavenæs, Einar Kristoffersen, Jon Espeland og Sven Berglund. I tillegg har mange av vitnene i Vestfold tatt ut på mange enkeltmøter og kortere møteuker.

På interimstyrets spørsmål har Gunvor Synnøve Lie, Våle i Vestfold svart ja på kallet til å være kasserer for ELM, Elisabeth Mangelrød, Kvelde lager leirprogrammene for oss og Olav Fjære, Trondhjem er ansvarlig for web-sidene på internett.

Et misjonsarbeide i millionbyen Arequipa i Peru har de siste åra vært drevet i samarbeid med NLL. Arbeidet ble startet av i 1991, og Jon Espeland har hele tiden stått som hovedkontakt for arbeidet og koordinert det; de siste altså gjennom NLL. Når ELM ble dannet og også Jon Espeland ble med der, valgte det nasjonale styret for arbeidet i Peru (INEL-Peru) å ha sin tilhørighet til ELM. Ved nyttårstider ønsket de besøk av ham for samtale og konsultasjoner for arbeidet videre. Ragnvald Lende og Håvar Fjære var da med ham på en besøkstur, og vi registrerte at styret der ute og evangelistene på fritt og selvstendig grunnlag og uavhengig av våre synspunkter valgte samarbeid med ELM.

Interimstyret har hatt 4 styremøter og behandlet 28 saker. Forslag til lover er utarbeidet og vil bli forelagt årsmøtet som for øvrig er planlagt og forberedt til fredag 22.juli kl. 17.00 på sommerbibelskolen på IMI-stølen på Oppdal.

Organisasjonsapparatet vi bygger i ELM er bare et jordisk stillas. Når Jesus kommer igjen vil det bli tilintetgjort. Men det er nødvendig å ha et slikt stillas for at
arbeidet med å bringe evangeliet til jordens ender skal bli virkeliggjort. Skal nådegavene brukes rett og den himmelske arv deles med de som ennå ikke har fått høre, så må dette planlegges og organiseres gjennom hele året.

Så er det vår bønn at himmelens Gud ville vedkjenne seg Misjonslaget og det arbeidet som springer ut herfra. Vi er klar over at klinten og hveten må vokse sammen inntil høsten, vi er klar over at kjødet, djevelen og en verdslig tankegang lett følger oss inn i det kristne arbeidet. Men vi ønsker og ber om at vi må få gå på de gamle stier, at barna og de unge i blant oss kan få spise av det samme åndelige matfat som den gamle himmelvandrer spiser av, og at vi uavhengig av alder får være sammen på møtene, og at sangen i møtene våre ikke skal forstyrre og gjøre Den Hellige Ånd sorg, men trekke tilhørerne nærmere himmelen og forsoningsverket.
Så vil vi framfor alt be om at alt Guds ord må få lyde, at loven må få avsløre for oss den Tre ganger Hellige Gud og vårt gamle menneskes udugelighet, at formaningene får veilede oss slik at ikke verden og dens tankegang inntar vårt hjerte og våre livsvaner. Og mest av alt ville vi be om at forsoningens hemmelighet måtte få være begynnelsen og enden i alt som ble forkynt, og at Ånden kunne dugge på alt dette slik at det blei til frelse og frimodighet i gudslivet.
Så vil vi også be om at misjonsgløden og sjelevinnertrangen må få innta våre hjerter slik at vi blir brennmerket i våre liv og vår hverdag av “Din rikssak Jesus være må min største herlighet”.



Svein Mangelrød (form), Olav Malerød (n.form), Ragnvald Lende, Jon Espeland, Tore Mangelrød og Håvar Fjære

Tilbake til Sommerbibelskole Imi 2005