Evangelisk Luthersk Misjonslag

Klokka er 17.30 (peruansk tid) og en ildrød sol er i ferd med å gå ned over Horacio Cevallos Games. I Norge har klokka passert midnatt og dere har nok gått til ro etter dagens verk.

Jeg har vært hos lege for andre gang på under en måned med kraftig vedvarende forkjølelse som følge av klimaforandring. Her er det vinter med kalde vindfulle kvelder, netter og morgener og en høy konsentrasjon av støv i lufta som vekker reaksjon i norske lunger.

Da jeg ankom Arequipa 25. juli etter et 31 timer langt døgn i fly, ble jeg møtt av 4 kjente og kjære "hermanos" (brødre) fra venneflokken her i INEL Peru; hno. Miguel (daglig leder, bibelskolelærer og evangelist), pastor Ubaldo (evangelist, bibelskolelærer og hyrde her i Horacio), hno. Hugo (evangelist, bibelskolelærer og hyrde i Selva Alegre) og hno. Adolfo (bestyrer på barnehjemmet Casa Celso), viftende med Norske flagg for å ønske velkommen. De hadde ventet med peruansk tålmodighet på et 4 timer forsinket fly.

Boende her på barnehjemmet har vi fem nydelige gutter; f.v. Manuel (2 år), Fernando (7år), Enrique (4 år), Luis (6 år), Alex (6 år).

De tre eldste er skoleelever i privatskole, fordi det der er mer personlig ivaretakelse av den enkelte sammenliknet med de offentlige skolene. Nær kontakt med lærerne er nødvendig og veldig positivt både for barna og de foresatte på barnehjemmet. Enrique er i "pronoei" (førskolen) i 2. etasje her i kirka og Manuel i Wawasi (barnehagen) i 1. etasje. Kirka er bygd vegg i vegg med barnehjemmet, så de to minste har kort vei, og til skolen er det bare noen minutter å gå.

De ansatte i Casa Celso har gjort og gjør fortsatt en beundringsverdig jobb. Det er gode rutinerte dager for barna her, de er flinke med lekser, vante med å aktivisere seg selv og leker ofte fint sammen. Desverre har fortiden lært dem å ty til nevene når det oppstår konflikter, et problem det vil ta tid å få bukt med og som vi ønsker forbønn for. Barna får bibelundervisning hver dag, og er aktivt deltagende i den. På lørdagene har jeg ansvaret for å undervise dem, jeg kommer ofte til kort med språket og trenger forbønn i den oppgaven.

I kirken her er det et fast program hver uke:

Tirsdag 17.30: Bibelstudie i perspektiv av Martin Luther (v/pastor Ubaldo)
Fredag 17.30: Sang- og musikkøvelse med andakt (v/pastor Ubaldo)
Lørdag 06.30: Bønnemøte
Søndag 15.00: Gudstjeneste

• søndagsskole med udervisning om bl.a. Den apostoliske trosbekjennelse og De ti bud
  (v/Hno. Justo Roman 17 år) "En skal tidlig benådes som god disippel skal bli"

• preken med sentralt budskap (v/pastor Ubaldo)

Hver 1. lørdag i mnd er det kvinneforening klokka 15.00.

Jeg er fast elev på bibelskolen på misjonskontoret i Cercado lørdager 14.30-19.30. Alt som skjer i lokalkirka, bortsett fra kvinneforeningen som er samtidig med bibelskolen, har jeg hittil vært fast med på og har et sterkt ønske om å fortsette med det. Svært få kommer trofast i kirka, det er blitt en nød for meg og et bønneemne jeg også vil nevne.

Språkstudiet mitt begynte 9. august, jeg studerer fire dager i uka fram til 9. september, videre er planen å fortsette språkstudiet 2 dager, assistere på barnehjemmet 2 dager og undervise engelsk i førskolen én dag, samt drive barnekor i kirka.

Med to tomme hender reiste jeg til Arequipa, og hver dag trenger jeg til at Jesus fyller dem, så jeg får noe å gå med fra han. Jeg er spent og bedende til Herren om frimododighet til å gå inn i arbeidet.

Det er for min del en stor åndelig berikelse å være her, bibelordet og gledesbudskapet om nåden i Kristus lyder klart og jeg ser fram til de kommende månedene som ligger framfor så sant Herren gir dem.

Brødrene og søstrene her i Arequipa hilser dere...

Hilsen fra Casa Celso (hno. Adolfo, hna. Theresa og hna. Jacky): Estamos contentos con el trabajo que el Señor nos ha dado. (Vi er fornøyde med arbeidet som Herren har gitt oss.) ,,Y qualquiera que recibia en mi nombre a un niño como éste, a mí me recibe." Matt.18,5

Alex: ,,Extraño la tia Margrethe" (,,Jeg savner tante Margrethe") (M. var tidligere ettåring her)
Luis: ,,Los quiero de todo mi corazón" (,,Jeg er glad I dere av hele mitt hjerte")
Fernando: ,,Que toditos creen en Jesus" (,,At ALLE må tro på Jesus")

Sitat fra søndagsskolen 22.08.10: ,,Santo es cada uno que deja la luz entrar" (,,Hellig er hver den som lar lyset komme inn")

Arequipa, Peru, 23.08.10

Brødre i Evangelisk Luthersk Misjonslag

Kjære brødre i troen!

Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.

Vi takker vår store Gud, som har lagt ned i hjertene til hver enkelt av dere, trangen til å gi av deres midler til Guds rike her i Arequipa. Vi takker Gud for deres store og viktige økonomiske offer og åndelige støtte. Vi har i 2009 fått oppleve at Gud har velsignet sitt arbeid i INEL-Perú, og vi ser det som Guds store under at kristenflokkene er åndelig i live i en tid hvor teknologiske nyvinninger og moderne uttrykksformer har fått innpass i de fleste kirker i vårt land, med det resultat at forkynnelsen av evangeliet er blitt erstattet med musikk, drama og annet som det naturlige menneskehjerte attrår.

Det er en Herres undergjerning om han fortsatt får holde oss i Ordet alene, hvor vi kan få hvile i vår Herre og Frelser Jesu Kristi fullbrakte verk. Vi ser dette som en frukt av mange års bønn og arbeid, hvor vi nasjonale og dere utlendinger, har holdt sammen og hatt vår lyst i utelukkende i hørelsen av Guds ord forkynt som lov og evangelium.

Vi vil også takke for deres bønner for Luthersk Bibelskole, som startet opp lørdag den 2. mai 2009. Det er nå 8 mnd. siden. Vi har 14 faste elever, og fra denne flokken venter vi fremtidens ledere. Vi startet opp bibelskolen fordi vi er gamle vi som nå er pastorer og evangelister. Og vi har tenkt på hva vil det bli til med vår kirke når vi hentes hjem til Herren. Vil den fortsette i den konservative linje? På denne bakgrunn fant vi det rett å starte opp bibelskolen.

Så takker vi også Gud og hver enkelt av dere for barnehjemmet Casa Celso, og for de to daghjems-gruppene og for barnehagen som skal starte opp i mars 2010.

Tusen takk! Måtte Gud rikelig velsigne dere i denne juletid, og i det nye året! En varm hilsen til hver bror, og til deres familier fra oss i Peru. Vi hilser dere med Luk. 2:1-20.

Fam. Ubaldo Marca (evangelist)
Fam. Damián Heredia (evangelist)
Fam. Hugo Castellanos (evangelist)
Victoria Gonzales m/mann (regnskap)
Fam. Julio Miguel Fuentes (regnskap)
Fam. Adolfo BArrantes (Casa Celso)
Jackeline Curse (Casa Celso)
Daniel Cruz (praktikant)
Fam. Arnulfo Cruz (Vaktmester, radiosender/antenne)
Raúl Paucara (radiooperatør)
Victor Valeriano (radiooperatør)
Fam. Marisol Huamantica (daghjem)
Fam. Lili Huancco (daghjem)
Fam Miguel Curse (evangelist/daglig leder)

Arbeidet i Peru er organisert i en nasjonal peruansk avdeling av ELM (lokalkontor) som heter Unión Misionera. Denne er registrert i det peruanske stiftelsesregisteret, og har et eget styre. Etter reorganisering i 2008 består det nå av Jon Espeland (president), evangelist Ubaldo Marca (visepresident), Håvar Fjære (styremedlem) og evangelist Miguel Curse (stedlig representant & daglig leder). Det betyr at Miguel Curse nå er den øverste daglige leder for vårt misjonsarbeid i Peru.

Alle nasjonale ansatte som lønnes av ELM er tilsatt i Unión Misionera og stilles til disposisjon for menighetene i INEL-Perú etter behov. For tiden har ELM 11 personer på lønningslista. Disse er Victoria Gonzales (kontorsekretær/assistent), Miguel Fuentes (regnskapsfører/kontorfullmektig), Miguel Curse (evangelist/daglig leder), Raúl Paucara og Victor Valeriano (radioteknikere), Damián Heredia (evangelist), Ubaldo Marca (evangelist), Hugo Castellanos (evangelist), Teresa og Adolfo Barrantes (bestyrerpar CASA CELSO) og Jacki Curse (assistent CASA CELSO).

Evangelist Eusebio Alvis sa opp sin stilling våren 2009, og opprettholdt lønn ut juni 2009. Eusebio Alvis har lagt ned et stort arbeid gjennom mange år som forkynner og evangelist, og hatt mange under sin talerstol på møter og gjennom radioforkynnelse på spansk og indianerspråket quechua. Han har av familiære grunner et ønske om å flytte nærmere hovedstaden Lima, og er innstilt på å kunne virke for Guds rike der han bosetter seg om Herren legger det slik til rette. Vi vil takke evangelist Eusebio Alvis for de mange år i trofast tjeneste for evangeliets sak i Peru.

Barnehjemmet CASA CELSO ble formelt innviet 11. april 2009. Det har vært en relativt lang prosess å få barnehjemmet ferdig innredet, samt å få alle offentlige godkjenninger på plass. De første barna kom våren 2009, og sommeren 2009 åpnet vi også et dagsenter for 6 barn fra nærmiljøet som har utearbeidende mødre. Som det går fram av oversikten ovenfor er det 3 fulltids ansatte på CASA CELSO. I tillegg jobber Anne Margrethe Malerød som ettåring utsendt av ELM for kalenderåret 2009. Hun er vår forlengede arm inn i dette viktige arbeidet hvor vi ønsker å vinne de små barna og deres familier for Jesus, samt være et diakonalt redskap inn i nærmiljøet og blant den fattige del av befolkningen i Peru. Landsstyret vil spesielt takke Anne  Margrethe Malerød for hennes innsats i Peru, og samtidig få nevne at Håkon Malerød og Per Olav Mangelrød også har bidratt med dugnadsarbeid i løpet av våren 2009. En varm takk også til disse to.

Det er vår bønn at misjonsarbeidet i Peru må få være til sjelers frelse, og at vi må få gå Herrens ærend mellom folket der ute. Så er det vår bønn og vårt ønske at vi i fremtiden fortsatt kunne få være med å sende av våre midler og aller helst egne misjonærer til denne arbeidsgren i Guds rike. Takk til alle dere som er med og støtter misjonsarbeidet i Peru i bønn og offer!

Han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst! Luk 10:2

I Arequipa, byen sør i Peru der ELM har sitt arbeid, er det et barnehjem, kalt Celsos hjem. Det offisielle navnet på spansk, er noe lengre; ”Albergue Casa Hogar hermano Celso Valdiglecias”. Barnehjemmet ligger i en bydel ved navn Horacio Zevallos Games, en halvtimes kjøring fra Arequipa by. Denne nye grenen i vårt arbeid ble bygget ved hjelp av mange personer, men mest av alt ved Guds mektige hånd. Vi tror at Gud har ledet våre tanker og handlinger frem til denne dagen, og at det var i Hans plan at vi skulle få være med å bygge et hjem til noen få barn som ikke har det så godt. Bibelverset over er det som står sammen med logoen barnehjemmet har fått, og vi tror og lever etter at det virkelig er slik. På den måten blir det en glede å få stå i et arbeid som ikke alltid er like enkelt. å barnehjemmet er det nå 2 barn, Alex på 5 og Manuel på 1,5. Tanken har fra  begynnelsen vært å ta inn yngre barn, i alderen 0-3 år. Myndighetene har hele tiden fortalt oss at det er vanskelig å ”få tak i” barn på denne alderen, noe vi har erfart er sant. Vi hadde en periode 3 gutter, alle over 3 år. Det som skjer, er at andre barnehjem i byen har spesialisert seg på yngre barn og babyer. Fordi de ligger nærmere sentrum, og dermed slike ting som for eksempel sykehus enn det vi gjør, sendes ofte de yngste dit. De eldre barna derimot, er det svært få som tar imot. De ender ofte opp som kasteballer i systemet, boende lengre tid på politistasjoner og så videre. Dette er noe av grunnen til at vi har akseptert å ta inn noe eldre barn, selv om vi fortsatt ser det best med yngre. Den første gutten kom til barnehjemmet 1. juni i år. Til da hadde vi kjøpt inn det nødvendige, alt fra stoler til tannkrem og tannbørster. Vi hadde også klart masse klær, blant annet donert av flere hjemme i Norge, og senger og kjøkkeninnredning stod ferdig etter iherdig norsk innsats. Takk til alle disse bidragene!

Lørdag 11. april i år var en stor merkedag, da barnehjemmet offisielt ble åpnet. En stor flokk norske  misjonsvenner hadde fått til å komme nedover til dagen, og med de lokale utgjorde vi til sammen noe over 200 på festdagen. Vegg i vegg med barnehjemmet har vi også bygd opp en kirke, og på søndagen skulle det være offisiell åpning av denne. På grunn av dette, og det store norske oppbudet, var det bestemt seminar fredag-søndag. Det vil i Peru si 4 lange møter hver dag, med middagspause midt på dagen, og ellers korte eller ingen pauser mellom møtene. Lørdag – som fredag, begynte derfor med et par møter. Etter dette, forflyttet alle sammen seg til hagen på barnehjemmet, hvor innvielsen skulle finne sted. Hit kom også noen flere, eksempelvis ordføreren i distriktet, og lederen i Rotary Arequipa. Rotary er en organisasjon som har gitt en del penger til interiør på barnehjemmet.

Innvielsen ble trygt ledet av Adolfo Barrantes, administrerende leder på barnehjemmet. Stunden ble fint preget med andakt, sangene ”Blott en dag” og ”Salige visshet” (selvsagt på spansk), og flere bibelvers delt av forskjellige personer. Blant disse Miguel Curse og Svein Mangelrød som er ledere i ELM– eller presidenter, som de kalles i Peru. Miguel fortalte barnehjemmets historie, fra de første tankene og visjonene omkring dette, til ferdig barnehjem. Han takket de mange som har vært med i prosessen, mange som virkelig har lagt ned mye arbeid og penger for at idéene skulle bli realisert. Men det viktigste var takken til vår evige Far! Ikke bare Miguel, men også de fleste andre som sa noe, hadde dette fokuset. Vi mennesker kan planlegge, ønske og bygge så mye vi bare vil, men

Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves, Sal. 127:1. Så da vi fikk avduke plaketten som var laget til denne dagen, kunne vi stole på at vi fikk gjøre det i Jesu navn. Etter avdukingen og derved offisiell åpning av barnehjemmet, fulgte tilberedt mat, og mye kaker av norske oppskrifter. Alle fikk da anledning til å prate med hverandre, noe som også bidrar til mer fellesskap og samhørighet mellom kristne brødre og søstre fra forskjellige steder og land.

Barnehjemmet stod et par måneder klart og ferdig innredet, uten at det kom noen barn. Mens Jackeline Curse (kalt Jacky) passet på barnehjemmet, reiste jeg (undertegnede) med Adolfo og Teresa Barrantes, til flere steder i byen for å ”oppspore” barn. Dette fordi det finnes barn som trenger nye hjem, og fordi vi fortsatt for de aller fleste er ukjente. Vi hadde også en tur 12 timer fra byen, til et sted der det er store problemer med alkohol, og det er mange barn som lider. Som eksempel kan jeg nevne en liten landsby der i distriktet, som for 3-4 år siden hadde 100 % alkoholisme. Da er det mange nødlidende! Situasjonen har heldigvis forbedret seg der, takket være misjonering av et amerikansk ektepar. Misjon nytter!!! I distriktet vi besøkte var det også en liten landsby som hadde fått høre evangeliet for første gang (!) en uke før vårt besøk. Verden har mange slike plasser, og trenger oss! Barnehjemmet har enda ikke fått noen barn fra dette stedet, men vi holder kontakten med myndighetene der, og mulighetene er enda åpne. Etter besøket der, fikk jeg enda mer enn før, åpnede øyne for hva arbeidet med barnehjemmet kommer til å bety. Tenk for et barn, å komme fra eksempelvis alkoholiserte og voldelige foreldre, til et hjem der de får kjærlighet og alt det materielle de trenger, og viktigst av alt; de får lære om sin Frelser, Jesus. Det er stort! Husk på barnehjemmet i bønn, be først og fremst om at barna der må få lære å frykte og elske sin Gud.

Borte fra legemet, hjemme hos Herren!

«Vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren» (2Kor 5:8)

Celso Valdiglesias var en kjære venn, bror i Herren og en trofast medarbeider i Guds rike! Tidlig lørdags morgen 28. juli i år fikk jeg telefon fra hans svigersønn om at Celso hadde fått en uventet hjerneblødning og lå bevissløs på sykehuset. Søndag 29. juli kl 0500 lokal tid flyttet Celso hjem til himmelen og hans tjeneste på jord var slutt. Tilbake stod hans kone Vivana, hans to døtre med svigersønner og tre barnebarn og vi andre med mange spørsmål. Slik er det når døden kommer plutselig og uventet, og midt i aktiv tjeneste! Men han som er Herre over liv og død, og som overvant døden, – har sin veg og sine tanker. De er mye høyere enn våre.
Det er blitt et voldsomt tomrom etter Celso i vårt arbeid i Peru! Han var vår mest betrodde medarbeider, og nøt stor tillit blant de nasjonale kristne. Celso hadde lederegenskaper utover det menneskelige, han var utrustet med en ledernådegave. Han hadde et inderlig forhold til Jesus, – jeg vil alltid huske hans bønner fra de mange bønnemøter på kne i Arequipa. Celso utøste sitt hjerte for Herren i vårt påhør, og det gjorde inntrykk! Celso var en leder og en sjelesørger. Vi er takknemlige til Herren for den tid Celso fikk tjene hos oss, men det er vanskelig å erstatte ham. Vær med å be om at Herren må vise oss veien videre!

Celso Valdiglesias ble født i fjellene i Peru i juni 1943, og kom som ung gutt til Arequipa for å gå på skole og få seg arbeid. Her traff han etter hvert sin Viviana og de stiftet heim og fikk to døtre. I 1983 banket en evangelist fra Misjonssambandet på deres dør. Celso var avvisende, Viviana mer åpen. Hun tok i mot innbydelse til møte, men Celso stod i mot. Først etter langvarig «press» fra sin kone, ble han motvillig med. Han vitnet senere om sin motstand, og hvordan forkynnelsen av Guds ord nådde hans hjerte, og han fikk stige inn i nåderiket! Det ble begynnelsen på en livslang tjeneste for evangeliet. Først i Misjonssambandet, deretter i Lekmannsmisjonen og de siste tre årene i Misjonslaget. Vi lyser fred over Celso Valdiglesias sitt minne!

Bilde over:
Møte i INEL-Peru. Ragnvald Lende (t.h.) og Håvar Fjære var på besøk hos menigheten i Arequipa sammen med Jon Espeland (ikke avbildet). Evangelist Eusebio Alvis ses lengst fremme til venstre.

Bilde under:
Kirken i Alto Selva Alegre.