Det er skjelden vi opplever det i norge...

Naar en lever blant fattige, er det ikke skjelden vi kommer opp i stor menneskelig noed. Jeg vil fortelle om et par tilfeller der vi har faat hjelpe litt til med materielle ting:

Det kom en mamma til en av ungene paa daghjemmet en dag og fortalte at hennes slektning som ogsaa er naboen hennes, hadde mistet mannen sin i en tragisk trafikkulykke ikke langt fra der vi bor. Han hadde kjoert bil i beruset tilstand og kolidert med en annen. Han fikk store skader og blei fraktet til sykehus der de begynte behandlingen. Det blei en meget dyr behandling og endte med at de ikke klarte aa berge livet til mannen. Familien hadde da solgt ei tomt de hadde for en billig penge, pluss tatt opp mye laan i haap om aa berge livet hans. Naa var familien paa kone og tre barn igjen uten mann og et stort laan. Vi fikk gitt de en del mat og forskjellige ting som en liten hjelp.

Det andre tilfellet er Emma som naa har begynt aa gaa fast i kirka vaar. Emma var gift og hadde to barn og en liten i magen. Mannen til Emma var glad i sterk drikk, som saa mange andre her. En dag kommer han hjem og er sint. Han begynner aa slaa Emma i magen for at hun skal abotere. Barnet var da ca 6 mnd paa vei. Heldigvis aborterte hun ikke, men hun fikk indre skader. Mannen gikk fra henne etter dette og naa gaar vi aa venter paa foedsel. Vi har faat gitt henne en seng med madrass og endel barneklaer ect. Ho er meget fattig og tar imot gavene med stor takk. Huset hennes er dels oppstablede murstein, dels mura vegg. Vi skal bort aa sette inn et vindu, som naa bare er dekt til med plastik. Saa blir det ikke saa trekkfult der ho og ungene sover.

Det var to av flere tilfeller, noen store og mange mindre. Men vi ser i noen tilfeller at noen blir vakt og begynner aa soeke Gud. Og det er det vi haaper med den lille hjelpen vi faar gi, at noen kan faa oeynene aapnet for evigheten og frelsen i Jesus.

Skrevet av Per Olav Mangelrød den 26.11.2015

Video fra Ungdomsleiren

Her er også en video fra ungdomsleiren

  

 

 

Skrevet av Administrator den 25.10.2015

Radiodag

Her er treaaringene fra foerskolen paa direktesending paa radioen vaar. De sang et par sanger, og som dere kanskje ser saa var det et svare strev og passe paa mikrofoner og annet utstyr under sangen. Alle ville jo hooeres saa godt som mulig.Her er det litt roligere. Disse er 4-5aar. Det er en del av planen til disse 3-5 aaringene at de skal besoeke en radio eller tv-stasjon. Da var jo flott aa benytte radoen vaar til det. 

Skrevet av Per Olav Mangelrød den 14.10.2015

Ungomsleir

Da har vi gjennomfoert aarets hoved ungdomsleir. I aar som i fjor gikk turen til Vitor ca 1,5 timers kjoeretur fra Arequipa. Vi fikk en ide om at vi skulle si at alle inviterte skulle slippe aa betale. Det var en metode som gav frukter. I fjor var vi 19 personer paa leir. I aar var vi 54 utenom prekere og ledere. Vi var litt spente paa forhaand, for mange av de inviterte var personer som aldri har hoert evangeliet foer. De har nok hoert om Jesus og Gud, men ikke at Jesus kom for aa frelse syndere. Paa et gruppemoete vi hadde i loepet av leiren fikk jeg mange spoersmaal som vi i norge ikke tenker saa mye over til vanlig. Et spoersmaa var saann: Hvem kan tilgi synd? Er det du eller pastoren i kirka? Da var det fint aa kunne vitne om han som gjerne vil tilgi og som har gjort opp for vaar synd, vi skal faa ta imot som en gave. I samtalen som fulgte blei mange overrasket over at jeg ikke var noe bedre enn de. Jeg stod ikke naermere Gud enn de i utganspungtet. Alle har syndet, alle er fortapt men frelsen er nettopp for fortapte. 

Seinere i leiren kom jeg i snakk med han som hadde spurt om "hvem som kan tilgi synd". Han var en synder, det la han ikke skjul paa. Vi fikk igjen snakke om Jesus og det fullbrakte. Det er nok vanskelig og tro at frelsen mottas helt uten gjerninger her i katolske peru, men han fikk en Bibel og lovet aa lese hver dag i den. En skulle oenske at det bare var aa forkynne evangeliet og saa var det greit, omtrent som aa skru paa lyset, men det saann er det ikke. Dere faar vaere med aa be om at hjertene maa bli aapene og mottakelige saa de kan se inn i det fulbrakte!

Vi var saa heldige aa faa besoek av Tore Mangelroed (som preker paa bildet mens jeg oversetter) og Jane (kona til Tore), Olav Maleroed og Tore Harestad. Det var en stor oppmuntring aa ha de her!

Paa loerdagskvelden blei det fyra opp ett bra baal hvor noen proevde aa varme marsmallonsene sine. Det var en heller varm opplevelse!

Skrevet av Per Olav Mangelrød den 14.10.2015

Tilbake i Arequipa

Nå har vi kommet oss tilbake til Arequipa etter et opphold i Norge. Det var veldig godt med en tur til hjemlandet etter nesten to år her ute. Å treffe dere noske brødre og søstre på leirer og ellers var til stor oppmuntring og glede for oss. Vi fikk også med oss mye natur og friluft, det er noe vi savner mye her i tørre omgivelser.

Nå ser vi med glede frammover på arbeidet. Håkon og Rode med lille Benjamin blei med oss ut. Det er utrolig gledelig og oppmuntrende at vi nå er to norske familier her. Nå skal Håkon og Rode lære språk i ca 6mnd på en god språkskole her i byen. 

Her er det beste bilde jeg hadde av Håkon og Rode. Dette er fra velkomst festen deres her i Arequipa.

 

Noen av oss tok en tur for å kikke på ny tomt til radio antenna vår. Vi må finne ny tomt fordi det har blitt mye bebyggelse i området der den står nå (pga stråling), og at vi trenger mer tomte plass for å forbedre signalene på radioen. Ubaldo ville vise oss en stein de bruker til å male korn som var i nærheten.

Martin, Ubaldo og Arturo.

Skrevet av Per Olav Mangelrød den 08.09.2015

Daap paa sykehuset

Jeg fikk vaere med paa en veldig fin daap for et par uker siden. Det var ei jente paa 10 aar som evangelist Arturo kom i kontakt med via et vennepar av foreldrene hennes. Arturo var der noen ganger og fortalte om Jesus. En dag spurte han om ho ville bli doept. Det ville ho veldig gjerne, saa vi tok turen til sykehuset en dag. Vi var 8 personer der uten om Pilar og de andre som sov paa samme rom som henne. Det var en veldig fin stund der vi fikk synge litt sammen og be for henne. Det var ogsaa glede i himmelen den dagen. Ett nytt navn blei skrevet inn i Guds bok der hvor alle de frelste staar skrevet.

Paa bildet er: Pilar (i sengen) fadderene Gladis (t.v) Lily (t.h) og Evangelist Arturo. 

Pilar faar antakelig ikke et langt liv hvis ikke Gud vil det anderledes. Ho har blodkreft og sykehuset er daarlig og de fattige foreldrene hennes maa betale alt materiell som de bruker for aa hjelpe henne. Men ho er et lykkelig Guds barn, ho er litt bedre naa og fikk vaere med paa moetet vi hadde paa soendag der ho fikk delta i nattverden.

Husk gjerne paa henne i boenn!

Skrevet av Per Olav Mangelrød den 05.05.2015

Oppussing og oppdatering

Etter at barnehjemmet i Horazio blei lagt ned til nyttår, har vi gort om litt på bygget for at det skal fungere som et daghjem for de fra 0-5år. I Peru er det obligatorisk skolegang fra det året de fyller 3år, derfor er ungene i hovedsak delt inn i to: 0-2år i "Cuna Mas" der det er ca 20 barn og 3-5år i Pronoei der det er to klasser med til sammen 30 elever. Cuna Mas holder til i lokalene som barnehjemmet disponerte før mens Pronoei er i 2 egt på kirkebygget som ligger vegg i vegg med det tidligere barnehjemsbygget. Der har de vært før også, men nå har vi pusset opp lokalene.

Tanken bak dagsenteret/skolen er å ha et gratis tilbud til de fattige i området, der de får god undervisning, gode lokaler og uteområde. Men hovedhensikten er å nå inn til de aller minste med evangeliet. Hver dag er evangelist Arturo til stede og har en andaktsstund der de samler alle barna. Da sitter ofte noen foreldre og hører på andakten også. Vi ser at det er noen som kommer og blir i menigheten som en frukt av dette arbeidet. 

Her blir det et utvidet kjøkken i 1.egt. Vi lager nå middag til ca 30 unger. Det er også mulighet for andre eldre fattige unger fra andre skoler å komme hit etter skoletid og få mat og leksehjelp. I 2.egt bor vi. Vi fikk da en terrasse som er taket på kjøkkenet. Det var utrolig godt å få en uteplass for oss selv.

Her er "Pronoeien" under bygging. Dette er i 2.egt på kirka.

Nye fine toaletter for de små. Her mangler bare dørene.

Dette er 3åringene som nylig har flyttet inn i de nye klasserommene. 

Skrevet av Per Olav Mangelrød den 01.04.2015

Julehilsen

Her en forsinket julehilsen fra Peru:

Klikk her for å lese hilsenen (PDF) >

Skrevet av Vegard Skipnes den 01.03.2015

Bryllup i Pilpinto

Det har vært en travel tid for oss fra begynnelsen av desember og til nå. I månedskifte november-desember var vi i Lima for å begynne prosessen med å få oppholdstillatelse for Sunniva og ungene. Det har vært en lang vei å gå men nå ser det ut som det skal ordne seg. I desember deltok vi i to bryllup og en dåp. Det ene bryllupet sto i Pilpinto, nært Cusco. En 10-12 timers kjøring fra Arequipa, og det har jeg lyst å fortelle litt om:

Vi kom fram en onsdag kveld, 10 stk fra Arequipa. Det mangler ikke på mat når en kommer dit opp, selv om de er veldig fattige. Maten var god og vi var trøtte, så vi gikk rett i seng etterpå. På soverommet var det lagt ut 8-10 madrasser, så det blei til at vi lå side om side alle som var med. Selv om en var trøtt var det nok litt vanskelig å få sove, spesielt etter at Samuel (han som driver arbeidet i Pilpinto) sa at han håpa vi ikke fikk for mange loppebitt. Men noen blei det nok.

Dagen etter skulle det være bryllup. De skulle gifte seg sivilt først og i kirka etterpå. Meningen var at det sivile skulle være kl 10, men det blei av ukjente årsaker flytta til kl11. Det var kanskje bra, for da vi gikk til "tinghuset" kl kvart på 11 møtte vi brudgommen i gummistøvler og hverdagsklær. Vi lurte på om han ikke hadde tenkt å gifte seg i dag. Joda, han hadde nå det, så han småsprang hjemmover for å skifte. Da får vi øye på bruden som kom ut fra kjøkkenet i vanlige klær ho å. Men de kom seg etterhvert avgåre, og gift blei de. Videre gikk følget syngende og spillende til kirka. Kirka er et rom på ca 40kvm med jordgolv og mursteiner med planker over til benker. De snakker urspråket quechua der oppe, så det er ikke så godt å skjønne. Men de synger godt ut med sine særegne melodier, og Hugo prekte.

Vi samlas etterpå på gårdsplassen til Samuel. Der var vi noen forskjellige som sa litt til ekteparet mens vi fikk servert brus og chicha (en gjæra maisdrikk). Det var ikke mye som minnet om norsk bryllup med faste plasser rundt et pyntet bord og hvit duk. Men mengden mat var det ikke noe å si på. Det skal ikke ligge noe igjen på tallerkenen når en går fra bordet, så vi hadde tatt med oss noen plastikkposer som vi fylte opp. Vi hadde middag i to dager etterpå av "restene".

 

Husk gjerne på Samuel og arbeidet i Pilpinto. Det er ikke lett for han der, mer eller mindre aleine i arbeidet. Men han har fortsatt nøden i hjertet om at de som bor der oppe må få høre om redningen som vi har i Jesus. Han kan ikke bare stå å se på at folket hans går fortapt. Vær med oss i bønnen der hjemme!

Skrevet av Per Olav Mangelrød den 09.01.2015

Perublogg

På denne bloggen vil misjonærene dele sine tanker og opplevelser fra Peru, og hvordan arbeidet er der.

Rode og Håkon har også sin egen private blogg på familienmalerod.wordpress.com hvor passordet er Arequipa for å lese innholdet.

Arkiv

2024 (1)

januar (6)

2023 (11)

november (7)

september (6)

juli (4)

juni (4)

mai (6)

april (4)

mars (5)

januar (6)

2022 (3)

2019 (2)

mars (5)

februar (5)

2018 (8)

oktober (6)

september (6)

august (2)

juli (4)

april (4)

mars (5)

februar (5)

januar (6)

2017 (5)

november (7)

juni (4)

mai (6)

mars (5)

2016 (9)

desember (3)

november (7)

september (6)

juli (4)

mai (6)

april (4)

februar (5)

januar (6)

2015 (9)

november (7)

oktober (6)

september (6)

mai (6)

april (4)

mars (5)

januar (6)

2014 (9)

november (7)

oktober (6)

august (2)

juli (4)

juni (4)

mai (6)

februar (5)

2013 (1)

desember (3)