Evangelisk Luthersk Misjonslag

Nå nœrmer det seg hjemmreise for oss med stormskritt. Bygget som reiser seg her begynner å ta form. Vi regner med å få redig det aller meste av invendige arbeider i 2.egt, det som vil bli brukt til kontorer og radio for ELM Peru før vi setter oss på flyet til det kalde nord. Det som vil bli brukt som forsamlingslokale, vil de nasjonale her ta ansvaret for å ferdigstille med egne midler. Det er mange penger som skal på plass før lokalet er helt ferdig, men vi regner med å få det ferdig litt over langen. Det vil bli tatt i bruk selv om ikke alt er på plass av golv og detaljer. Om ikke forsamlingslokalet er helt ferdig, så er det som forkynnes helt ferdig. Det står ikke noe igjen som vi skal fullføre ovenfor Gud! Bare dette budskapet får lyde, så er det det samme om en samles i en katedral eller i et skur. Men nå er vi så heldige å ha fått bygge dette flotte bygget og vi er så utrolig takknemlige til alle som har vært med å gi til dette prosjektet! 

Om du kunne tenkt deg å bli med ned til Peru å treffe arbeiderene og se arbeidet på nært hold, så ønsker vi å få til en tur med en gjeng fra norden neste år på denne tiden. Da vil det også bli åpning av det nye lokalet vi har bygget. ønsker å oppmuntre folk i alle aldre til å gripe denne muligheten, særlig ungdommer!. Begynn å sett litt hver måned fra nå av:) Det kommer dato og program seinere. 

Det var begravelse igjen. Ei av "venninnene" mine, (se innlegg, mars 2018) Kristina døde av kreft. Vi har ikke sett noe til Kristina siden vi kom ut for snart et og et halvt år siden. Grunnen var trist: Sønnen hennes på 25 år nektet henne å gå på møtene våre. Han slo henne en gang hun hadde gått, så levde hun i frykt for sin egen sønn den siste tiden, og flyttet til hemmelig adresse. Kona til evangelist Ubaldo sa det omtrent sånn i minnesamværet mens tårene trillet og sønnen til Kristina hørte på: "Hvor gjerne vi skulle ha besøkt deg i denne vanskelige tiden Kristina, men vi viste ingenting om hvordan du hadde det og hvor du bodde. Og er du i himmelen hos Jesus."

Minnesamværet her i Peru er gjerne samme dagen som når den avdøde faktisk dør. Kisten blir brakt til en kirke eller et egnet lokale og står der til dagen etter, så blir det begravelse. Forsamlingslokale i kirken vår blei valgt fordi Kristina hadde gått i forsamlingen, og det var gratis. Evangelist Ubaldo lot ikke denne annledingen gå fra seg, her samles mange uomvendte og annledningen må benyttes! Det blei et underligt og godt minnesammvær. Skjelden har brødrene og søstrene sunget så fint som denne gangen. Det blei nesten som et vitnemøte også, mange herlige vitnesbyrd var det om Jesus og himmelen. Så hadde Ubaldo en andakt over den rike mannen og Lasarus. Et veldig vitnesbyrd om å omvende mens det er tid! Jeg tenkte med meg selv at den som ikke blei berørt av dette vitnesbyrdet, måtte ha et forherdet hjerte..

Dagen etter blei vi med til gravplassen. Også her måtte annledningen benyttes! Et nytt kall til omvendelse for oss som lever før kisten blei plassert inn i en av disse rommene i "kisteblokken". Og mens rommet der Kristina var plassert blei murt igjen, sang de som kunne quechua, sangen om lammet som blei slaktet og som en dag kommer igjen for å hente oss hjem. En underlig begravelse! 

Forrige uke blei siste etasjeskille støpt. Støttene som blei brukt under støpingen må stå i ca 14 dager før de kan tas vekk. Da kan vi pusse ferdig vegger og klargjøre golvene til flis og parkett. I mellomtiden blir fasaden ferdigstilt. Nå begynner det å gå mot slutten av grov-arbeidet. Så gjennstår det innvendige med maling, golvlegging, innvendig tak osv. Nå gleder vi oss veldig til å få dette ferdig!

Vi dro en gjeng opp i Andesfjellene til Ayaviri der vi har en prekenplass. Jeg har vært der noen ganger før, så jeg tenkte ikke på annet enn at dette skulle gå bra. Ayaviri ligger på nesten 4000 meters høyde og jeg har jo merket at pusten blir knapp og at hjertet slår fortere, men mye mer enn det har jeg ikke merket før.

Vi tok altså bilen lørdag morgen og kjørte de ca 6 timene opp i fjellene. Det er alltid koselig å komme til brødrene og søstrene i Ayaviri. De er så takknemlige, og en ønsker så gjerne å si noen gode og oppmunterne ord til de. Frustasjonen var stor når jeg merket skallebanken og svimmelheten. Men jeg måtte jo prøve å få gjennomført det jeg var kommet for. Det første jeg skulle var å ha en samtale med et ektepar om konfirmasjon og hva vi legger i dette. Mannen i huset hadde lyst til å konfirmere seg. Vi pratet vel i ca 20 minutter så kjente jeg at jeg måtte ut. Middagen var på tur opp. Etter en tur bak huset prøvde vi igjen å få igang en samtale, med en kopp koka-te som skal hjelpe stakkars turister i høyden. Den kom desverre opp før den fikk gjort noe virkning. Nå var det bare et kvarter til møtegjestene skulle komme. Da gikk misjonæren å la seg i sengen. Det blei bønn til Gud fra en som ikke kunne fatte Hans vei.. Her var vi kommet fra Arequipa, kjørt 6 timer for at jeg skulle ligge i en seng...? Om et kvarter kom flere forventningsfulle naboer for å høre Guds Ord, og her ligger jeg. Da kom Sunniva inn: Hanna hadde med to høydesyketabeletter, prøv de! Ja, de blei tatt og så var det bare å vente å se. Heldigvis hadde husfolkene tenkt å ha litt kveldsmat før møtet. Jeg lå på rommet ved siden av og hørte de snakket om brunost og tyttebærsyltetøy som de hadde fått fra Norge. Så sovnet misjonæren omtrent på det tidspungtet da det var annonsert møte. Jada, jeg sovnet. Når jeg våknet var de der inne klare til å starte møte. Jeg måtte kjenne etter noen ganger, svimmelheten var borte, litt skallebank var det, men ikke verre enn at jeg kunne klare å gå ut til de andre og hilse "go mårn". Vi fikk en god stund sammen der i stua. Jeg fikk si litt om det å være fri, og det manglet ikke på spørsmål etterpå. Jeg frydet meg der vi fikk snakke om hvem vi er; slaver under synden, men det har kommet en som gjør virkelig fri! Det er et mektig budskap vi har! Jesus gjør virkelig fri! Jeg tror det ver noen som hadde bruk for dette budskapet også i Ayaviri. 

Resten av turen gikk bra. Dagen etter var alt det greit. Etter å ha melket kuer og spist frokost blei vi samlet igjen om Ordet. Mange hadde vitnesbyrd. Ei kvinne i 30 årene sa dette: "Jeg er så glad, så nå må jeg synge en sang for dere". Så sang ho en sang jeg ikke skjønte noe av, for sangen var på stammespråket quechua. Men gleden var ekte. Det var en glede over Ham som kom for å frelse stakkars syndere!

På søndagen som var hadde vi utlodning med inntekt til det nye kirke og kontorbygget vi holder på å sette opp. Vi tok i bruk det som skal bli parkeringskjeller i nybygget. Etasjen over var full av støtter til å holde oppe taket som blei støpt mandagen etter. Kjelleren er romslig så det var en fin plass å samles. Dagen begynte med møte klokken 9.30 (skulle egnentlig begynt kl 9.00) med sang og preke. Vi hadde satt ut 200 stoler, men det blei ikke helt fult før utlodningen startet kl 12.00. Litt kaldt var det i kjelleren, men Guds Ord griper hjertene om det er litt kaldt ellers. 

Etter møte blei det salg av mat der hver forsamling kom med hvert sitt bidrag. Hver forsamling fikk hvert sitt bord å selge ved. Mye god middag blei solgt, en rett som blei solgt er vel noe ukjent for oss normenn; suppe kokt på sauehode. Her går ingenting til spille og er du heldig får du delen med saueøye som ligger og "blunker" til deg i suppa. Famlilien vår kjøpte en annen rett og vi fikk nok ikke mer lyst på "sauesuppe" når damen ved siden av oss kom med sauekjeven med tenner som lå og duppet i suppa.

Lodd til utlodningen var blitt solgt en god måned i forveien. Flotte premier skulle loddes ut og spenningen var stor! Her er det veldig viktig at ting går rett for seg, ellers kommer mistanken om juks fort fram. Det er jo ellers et samfunn med lite tillit, så det er forstålig nok. Premiene blei loddet ut og alt gikk heldigvis bra! Det er fint at de nasjonale er med å bidrar til deres egen kirke. Det gir mer eierforhold og mange gleder seg nå til bygget står ferdig! 

Dagen etter blei neste etasjeskille støpt. Vi er veldig fornøyde med reultatet så langt! Det er et dyrt bygg og vi er takknemlige til dere som er med å bidrar for at vi får et nytt forsamlingslokale og kontorer her i sentrum av byen Arequipa. Enda står det igjen en etasje og innreding av lokaler og det er en bønn til Far i himmelen om at midlene må strekke til.

Det er fint å se at murene reiser seg og at jerna til søylene blir bunnet, så blir søylene støpt i det som skal bli forsamlingslokalet. I underetasjen, der det skal bli parkeringskjeller har støttene som ble satt opp for støpingen, blitt tatt delevis ned. 

Vi prøver å få de lokale med på å bidra økonomisk til bygget. Erfaringen viser at når det blir gjort en innsats for å være med å få bygget opp, så får en en mer eierfølelse til bygget og det blir passet bedre på. Så nå er medlemmene her ute igang å selge lodder til en basar vi skal ha 23. juli. Det er nok litt uvant for de fleste med basar, men det virker som at vi skal få til å selge bra med lodd. Basaren skal etter planen være på byggeplassen, antakelig i parkeringskjelleren. Det blir spennende! Det vi får inn på basaren skal være med å dekke utgiftene til alt innvendig arbeid. 

Da har vi støpt etrajeskille! "fadderen" for etasjen (jeg), måtte opp på taket og holde en liten tale og kaste ut godterier til arbeiderene når arbeidet var gjort. Dette er veldig vanlig her i Peru når taket er støpt. Da gjelder det for de som er til stede å få tak i mest mulig karameller. Det var noe klage på at det ikke var euros med blant det som blei kastet ut, så her har jeg vist noe å lære. Maten blei gjort på enkelt vis: bestilte ferdig grillet kylling og pommes frites. Virket som det var bra! 

Ellers når det blir feiret at taket er støpt pleier det og være mye øl som blir servert. Det er også vanlig at det blir satt et lite kors dekorert med blomster på taket for å beskytte bygget og for å holde onde ånder vekk.  Jeg har hørt om arbeidere som har vært redde for å fortsette byggingen om ikke korset er på plass. Dette er nok noe som er på vei ut av kulturen, men det er fortsatt vanlig å se disse korsene. Vi hadde selfølgelig ikke hverken øl eller kors. 

Neste uke kommer betong bil og vi støper i etasje skille mellom kjeller og 1. etasje. Så nå er vi i full gang med klargjøring til det. En av tingene som er viktig, er maten som skal spises denne dagen. Jeg har fått det œrefulle oppdraget å vœre "fadder" for denne etasjen. Da må jeg stille opp med mat. Mye mat! Jaja, det går nok godt det og, men må nok få litt hjelp til dette.

Fra kontorlokalene vi leier midlertidig har vi god oversikt over byggeplassen. Det har tatt tid med alt grunnarbeidet som må til, men nå begynner det å bli mer synlig det som blir gjort.

Det graves, bøyes jern og støpes. En flink gjeng som holder på med å bygge opp ny parkeringskjeller, forsamlingslokale og kontorer. Mange timer, jern, betong og svette blir gravd ned i grunnen til et solid fundament! Nå sies det at det ikke er veldig lenge til det mer synlige skal bli gjort, muring av vegger, støping av etasjeskiller, søyler og bjelker. Det blir jo moro! 

Vi er her ute i Peru denne gangen for å bygge opp igjen kirkebygg/kontor i sentrum. Det er jo viktig og ha et sted å samles for å høre Guds Ord. Byggeprosjektet går sin gang. Det er mye grunnarbeid som skal på plass før en kan begynne å bygge i høyden. Det er mange kilo jern og mange liter betong som skal graves ned i bakken, men det er en utrolig viktig del av jobben. Her blir grunnlaget lagt for at bygget skal stå støtt om det kommer et kraftig jordskjelv. 

Men er dette å bygge Guds rike? Ja det er i alle fall en del av det. Jeg hadde en samtale med ei voksen kvinne her ute for noen dager siden, og det minte meg på hva som virkelig er å bygge Guds rike. Ei fortvilet mor og kone. Ho syntes selv ho var et dårlig eksempel for både barn og mann. Er det noen som kjenner seg igjen? Jeg måtte innrømme for ho at det ikke var noe bedre med meg heller. Som jeg skulle ønske at jeg var et godt eksempel for de rundt meg! Men det virker som det misslykkes så ofte. Så blei en herlig stund for oss begge, det var som om en bit av himmelen blei senket ned og Jesus som elsker det elendige fikk gi oss av sin fred. Tenk at han elsker sånne som meg! Så blei de fortvilede tårene vendt om til gledestårer! Det er en underfull frelser vi eier! Nå kan vi synge om HANS seier! Må alle få se han som jeg! "Den skjønneste av alle! Guds herlighets bilde på jord, og dog vil sin broder han kalle, meg fattige synder som tror" Dette er lykke på jord! Dette er å få være med å bygge Guds rike!

"Alle, alle må se! Alle alle må se! Den herlige Frelser jeg eier, må alle, alle ham se"

Endelig er bygging av ny Kirke og kontor i sentrum av Arequipa igang! Det tok lenger tid med å komme igang enn vi hadde forventet, men endelig, rundt nyttår blei spaden satt i jorda. Vi har gravd oss ca 1,5m ned, så her blir det parkeringskjeller som vil bli brukt av de som kommer på møtene. Tanken er også at vi leier ut parkering da det er mange butikker i området og behovet for parkering er stort. I 1. etasje blir selve forsamlingslokale, pluss doer, trappeoppgang og kjøkken til kirken. 2 etasje er tenkt til kontorer, samlingslokale for ungdommer/søndagskole ect og et galleri til kirkerommet. 

Det var på høy tid å få et nytt bygg i sentrum, bygget som sto her tidligere var lite praktisk og konstruksjonen var dårlig. Faktisk så datt noe av taket ned på det ene kontoret vårt. Heldigvis var det ingen inne da det skjedde. Da blir det fint å få et solid og jodskjevsikkert bygg som vi kommer til å få mye nytte og glede av i framtiden! 

Bygget blir satt opp på samme måte som de fleste andre bygg her i byen med søyler og dragere i jern, betong og vegger av murstein. Det skal utrolig mye jern til for å tilfredstille kravene fra myndighete. Et bygg må kunne tåle et jordskjelv på 8-9 på richter skala. Arequipa er et jordskjelvutsatt området og vi kjenner av og til litt til dette, men har foreløpig ikke vært borti et veldig krafig skjelv.