Evangelisk Luthersk Misjonslag

For ca en måned siden satt vi inne hos Håkon og Rode og koste oss med litt mat og hørte på en preken. Det begynte og bli seint på kvelden da det ringte på døra. Hvem kunne det være? Sikkert noen som skulle spør etter vann siden det har vært problemer med det den siste tiden. Får vel stikke ned og se etter. Utenfor sto det to gutter i 13-14 års alderen. De spurte etter Adolfo og Teresa som har vært bestyrere på barnehjemmet tidligere. De var jo ikke til stede. Det viste seg at den ene gutten hadde bodd på barnhjemmet tidligere og seinere flyttet tilbake til mora si. Der hadde han det ikke bra med ei mor som nesten ikke brydde seg om han og en stefar som brydde seg enda mindre. De fikk komme inn og vi gav dem litt mat og et sted og sove for natten. Den andre gutten viste seg bare å være med på lasset og dro hjem til mora dagen etter. Men Alex blei. En koslig gutt som spiser mye:) Vi prøver nå å finne et godt hjem til han, men imens bor han på et rom i kirka og veksler på å spise hos Adolfo og Teresa, Håkon og Rode eller hos oss. 

Ufattelig at ei mor kan behandle sin egen gutt på den måten. Men det er desverre ikke eneste tilfelle her i Peru. Mange har det vanskelig i familien. Jeg kom til å tenke på det som står i jes 49.15-16: Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg. Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg.